torsdag 22. juni 2017

Om flotte elever, blomster i lange baner, niste og et polaroidkamera



Det har blitt sommerferie, og jeg har sendt elevene mine gjennom tre år på ungdomsskolen videre. De har imponert, rørt, overraska og gleda meg, helt fram til aller siste skoledag.








Jeg fikk en perfekt avslutningsgave: et polaroidkamera. Det har jeg ønsket meg i flere år. Det første bildet måtte selvfølgelig bli av den flotte gjengen min. Ikke så mange, men så utrolig verdifulle. 







Alle lærerne klassa har hatt gjennom skolegangen sin fikk hver sin rose og fine ord i en tale fra elevene. Varmt og omtenksomt. 









Det var plass til litt humor også, og jeg fikk ei pakke knekkebrød og jalapeno smøreost. Det har vært den faste nista mi mens jeg har fulgt elevene, og det har ikke gått ubemerket hen. Nå er de første ukene etter ferien sikra... 


...

(Jeg fikk en stor plate Melkesjokolade også, men den er spist opp for lenge siden...).









Det som gjorde aller mest inntrykk var likevel da én og én elev kom mot meg og ga meg hver sin blomst (og klem). Til sammen ble det en hel bukett. Det ble et fint bilde på hvor enestående hver og en av dem er, og hvordan de har utfylt hverandre i et flott klassefellesskap. Jeg kommer til å savne dem, men skal først og fremst tenke på dem med et smil, for alt det fine vi har hatt sammen. 

søndag 18. juni 2017

Søndagsfølelser hver dag


1. Kaffe verdt å vente på.






2. Tid til å ta inn inspirasjon. 






3. Stillheten og den deilige formiddagsroen. 








4. Pauser i samvær med en yndlingskopp.






5. Plantestell og den lille lykkefølelsen når man finner bevis på at det grønne trives og vokser seg større og sterkere. 






6. Ro til å la detaljene telle.






7. Drømme seg bort i reiseminner og glede seg til å skape nye. 






8. Å være sjef over egen tid. 






Alt dette er søndagsfølelser for meg. Alt dette kjenner jeg på i dag. I tillegg bobler en barnlig glede i magen. Om bare litt vil hverdagen kjennes som dette. Det er straks sommerferie, og hver dag vil potensielt romme den samme muligheten til å finne ro og la humla suse. Jeg kan nesten ikke vente.

lørdag 17. juni 2017

Sjelefred


Refleksjon av lag på lag av romantisk rosa.







Florlette silkeblad som beskytter hverandre. 







Sart og robust på samme tid. 






Den søtlige duften av barndommens somre hos bestemor.






Kun en liten bukett, men midt i alt hverdagsstresset som en liten oase. 



søndag 4. juni 2017

Wow!



Jeg liker å lese romaner jeg ikke har noen forventninger eller kjennskap til. Da kan jeg gå til litteraturen helt nullstilt, og flyte med inn i den verdenen den viser fram.  

Jeg kunne ha smilt til meg selv i speilet på veien ut, men hvorfor skal det alltid være mitt initiativ å smile, tenker jeg. I dag er det speilbildet sin tur. Men speilbildet går raskt forbi, og da gjør jeg det samme. 







I går leste jeg en roman som gjorde meg så oppslukt at jeg nesten forsvant inn i den. Den var ubehagelig og vakker på samme tid, og språket hadde en helt egen klang. 

Varsomt løfter hun hodet igjen, og ansiktet hennes er helt åpent, helt uten hindringer: i fritt fall. Øynene er større enn vanlig: en fornemmelse av at jeg ikke ser inn i dem, men ned i dem, noe dypt og isblått. Det gir meg høydeskrekk. 







Det mest unike var likevel formen. Romanen kan leses bakfra og forfra, og alt gir mening til slutt. Da jeg var ferdig, kjente jeg på frysninger og et stort WOW. Siste side er lest, men jeg bearbeider fortsatt leseopplevelsen i tankene. Det er for meg et tegn på stor litteratur: at den gjør noe med leseren og levere videre i denne. 

Å være fanget i noe som er for lite, eller å være fanget i noe som er for stort: det er kanskje det samme. Akkurat som søvnløsheten fanger like tungt som søvnen. 


Demian Vitanza - Sub Rosa

torsdag 1. juni 2017

Ting jeg gleder meg til i juni



1. Se hvordan grøftekantene fylles opp av flora i alle slags farger. Tre forsiktig ut av veien og plukke med meg glade buketter så jeg kan ta sommeren med meg inn i hjemmet. 


2. Den deilige følelsen av siste skoledag. Forventning om små og store opplevelser som man ikke vet om enda, men som helt sikkert kommer. Bare fordi tilværelsen åpner seg. 


3. Tid til å gjøre et skikkelig dypdykk i bokhylla, og bli kjent med universene som finnes mellom permene. I solsenga med lyden av svaler som bakgrunnsmusikk, eller i godstolen med regn som kjæler  mot vinduene. Litt av begge deler går fint. 


4. Angen av sommer. Varm jord og søtlig aroma av blomster. Alle tings nullstilling etter et regnskyll, som gjør at alt lukter som rent sengetøy tørket i vinden. 


5. Å la tiden komme i stedet for å løpe etter den. 

onsdag 31. mai 2017

En travel mai på Instagram


1. Det ble vår og sommer, og dagene rant vekk som smeltevannet på fjellet. 






2. Farting -sammen og hver for oss. En rutinemessig hverdag å komme hjem til i pusterommene mellom til og fra. 







3. Lengten etter den varme sommergløden. Like etterpå brøt ekte, livgivende stråler gjennom skydekket. 






4. Travle, enkle middager før vi skulle videre. Pusling hjemme når det var tid. Trasking på idrettsplasser mellom fotballomganger. 






5. Festdag i rødt, hvitt og blått. Familieselskap over kakestykker. Nostalgi. Noen energigivende styrkedråper midt i festlighetene. 






6. Snarvisitt til Sørlandet. 






7. Utebursdag med friske vindkast. 






8. Huset fullt av feststemte jenter, kliss og søte ting, og konfetti båret av gårde med vinden i alle retninger. 






9. Deilige sommerdager med vannmelon, iste og solbrente lår. En unik regnbue og en svalende eventyrskog et steinkast unna. 

tirsdag 30. mai 2017

Fotballsesong


Mai har vært full av herlige fotballkamper der laget vårt for første gang har kjempet om plass på en tabell. 






E har fått bryne seg på cornere, offsideregler, stempling og en og annen plaskvåt omgang.






Banen er større og målene er enorme. 






Men jentene holder tritt og elsker det de holder på med. 






Og mens foreldregruppa står på sidelinja og heier dem frem, vokser selvtilliten og teften. De er ikke lenger nykommere. De er på full fart opp og fram. 

søndag 28. mai 2017

Ei halv himmelbro


Etter flere soldager måtte naturen slippe løs litt av det oppdemmede trykket sitt. I dag fikk vi årets første tordenvær. 






Det var ikke store greiene: etter tre bulder var det over. Og etterpå fikk vi besøk av den velgjørende regnbuen. Himmelbroa var imidlertid ikke helt ferdig: midt i ble den brått brutt. Lys og solskinn på den ende siden og et ulmende mørke på den andre. Fascinerende. 

torsdag 25. mai 2017

En elleveåring fyller tolv





I dag feira vi den beste jenta vi vet om. Hun fylte år i går, men hadde barneselskap i dag.








Med mange varmegrader i lufta bestemte vi oss for at dette var året vi skulle satse på utebursdag.  






Det viste seg at det lille selskapet på seks jenter skulle få seg en frisk opplevelse. Det holdt seg varmt i lufta, men vinden rev og slet i alle bursdagsrekvisitter. Heldigvis tok jentene det med godt humør, og selv om konfetti, tallerkener og servietter tok seg noen luftige svev, satt latteren løst. 







Siden vi først var ute, valgte vi å grille bursdagspølsene. Veldig lettvint. 






Alt måtte holdes godt på, men maten gled ned. Etter pølsene fikk barna kaker og oppdelt frukt de kunne lage selvkomponerte fruktspyd av. Det gikk mye frukt og litt kake. Et sunnhetstegn. 








Plutselig var det bare rester igjen, og selskapet satte i gang noen runder med kubb, for å forbrenne oppdemmet energi. 







I tillegg til spisebord, hadde vi ordnet i stand med en liten loungesone, der jentene kunne slå seg ned mellom slagene. Her fikk de være litt i fred for oss voksne. 






 

Jentene fikk en liten godtepose og litt popcorn hver. De hadde imidlertid fortsatt litt plass i dessertmagen, og takket ja til litt is også. Popcorn, is, ulike typer strøssel og Love hearts ble kreativt blandet, og det oppstod gastronomisk kjemi. 










Resten av tiden organiserte jentene dansekonkurranse, lekte boksen går, blåste såpebobler og hoppa på trampoline.










Og da selskapet var over og vinden hadde gjort sitt, var alle rufsete på håret, og verandaen trengte sårt en runde med støvsugeren (jeg måtte streife innom plenen også...).






Konklusjon på festlighetene? En skikkelig forfriskende opplevelse!